>Forskningsleder Jo Helle-Valle og Aslak Nore tar utgangspunkt i norsk fotballs manglende suksess de siste 3-4 årene og mener NIF’s regler dermed er feil.

I virkeligheten er det NIF’s regler om å skjerme barna mot for tidlig elitedyrking som gjør Norge til den desidert beste idrettsnasjon i verden. Medet folketall på størrelse med Amsterdam er vi absolutt beste vinternasjon og har topputøvere innen de fleste sommeridretter. Det er kun nasjoner hinsides vår størrelse som kan oppvise absolutte antall prestasjoner som overgår oss. Årsaken er en massiv ivaretaking av bredden. Det er også denne breddesatsingen som førte norsk fotball til topps for 10 år siden.

At bredde gir toppidrett er ganske logisk og skyldes to forhold. For det første utvikles barn forskjellig. En liten spirevipp på 12-13 år er sjanseløs både i fotball og håndball mot en 20 kg og 30 cm større, jevnaldrende okse. Både evne til å trenge gjennom forsvar, stoppe andre og skuddstyrke har mer med størrelse å gjøre enn talent. Og en likedan er det i samtlige andre idretter. En langbent skiløper med bedre utstyr vinner lett over en kortvokst konkurrent selv om denne har bedre teknikk.

Ofte er det slik at nettopp de som ikke når til topps i kraft av sin tidlige vekst eller motoriske utvikling nettopp må erstatte det med teknikk. Resultatet av dette ser vi noen år senere når den storvokste er tatt igjen av de som startet utviklingen sin litt senere. Da viser ofte den minste seg for å være den beste. Etter Helle-Valle og Nore’s elitesatsing ville vi stått uten det sanne talentet som voksen. Og kanskje også uten den nest beste som startet tidlig. Dette skyldes det andre forholdet som gir toppidrett.

Når man satser elitisk på for unge vil de som ikke blir med i satsingen uvilkårlig slutte. Den første som slutter er den dårligste og dermed avgir han/hun sin lite ærefulle plass som sistevalg til en annen, som derved også slutter. På få år ”rakner hele laget fra bunnen”. Til sist sitter de få gode igjen alene, og det er ikke veldig kult å gå på trening når alle andre går på by’n. Slik form for elitesatsing vil være en katastrofe for norsk toppidrett og samfunn som ønsker å sluse flest mulig ungdommer inn i organisert fritid.

NIF’s regelverk er allikevel ikke et hinder forelitesatsing på unge. Man må bare ikke la prestasjoner være styrende faktor, men treningsvilje. Man kan for eksempel ha ekstratrening for de som vil trene mer. Man kan stille krav til disiplin, fremmøte på ordinære treninger osv. alt etter behov. Men treningen må være åpen for alle som ønsker å delta, ikke bare de som for øyeblikket er best og det må ikke stilles krav om deltagelse på ekstratrening for å være en del av laget i kamp.

Del så dine venner får se dette
  • Twitter
  • Facebook
  • email
This entry was posted in Ukategorisert. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>